Elias Heltberg Lund

Elias Heltberg Lund
Født12. juli 1762[1]Rediger på Wikidata
Overhalla
Død20. feb. 1824[1]Rediger på Wikidata (61 år)
Verdal kommune
BeskjeftigelsePolitiker, offiser Rediger på Wikidata
Embete
  • Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1815–1817, Nordre Trondhjems amt, 1815–1817) Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Elias Heltberg Olsen Lund (født 12. juli 1762 i Overhalla, død 20. februar 1824 i Verdal) var en norsk offiser og politiker.

Han fødtes på Homstad i Namdalen,[2] som sønn av løytnant Ole Mortensen Lund (1727-1784)[2][3] og Elisabeth Margaretha Heltberg (1737-1784).[2][4] Faren bygde opp et stort gods i Namdalen gjennom oppkjøp av kirker og kirkegods, og Elias vokste opp her under gode materielle kår.[5][2] Han skal ha arvet flere kirker i Fosnes prestegjeld etter farens bortgang, noe som ga inntekter blant annet i form av avgifter fra gårdene som hørte med kirkegodset.[6]

Militær løpebane

Etter å ha blitt konfirmert i 1779,[2] startet Lund sin militære karriere samme høst, da han allerede som 17-åring kom inn i det 1ste Trondhjemske regiment som vikarierende korporal i Fosnes.[2] Han ble forfremmet til virkelig korporal i 1882 og tjenestegjorde deretter ved det Nordenfjeldske regimente, hvoretter han steg i offisersgradene i Hæren.[2] Han utnevntes til sekondløytnant i 1786, premierløytnant 1791, og kaptein 1800. I 1806 ble han sjef for det Stadsbygske kompani.[2]

Som norsk offiser kjempet Lund på fransk side under Napoleonskrigene, og var i den sammenheng blant annet delaktig i Krigen med Sverige 1808-1809.[2] I 1811 ble Lund utnevnt til major, og kommanderte i den stillingen det første nordenfjelske skiløperkompani.[2] Som følge av Kielfreden i januar 1814 marsjerte Lunds skiløperkompani sørover, angivelig etter ordre fra prins Christian Frederik,[7] og lå innkvartert en tid i Hedmark.[2] Fra 1818 og til sin bortgang var så Lund oberst i den trondhjemske brigade.[2]

Han innvalgtes på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1815–1817, som del av Norges første ordentlige Storting, og satt i seks komiteer,[8] hvorav i den såkalte Gage- og Pensionskomiteen og Kirkekomiteen.[9] Lund skal også ha vært blant de fungerende stabsoffiserer ved Karl III Johans kroning i 1818,[10] hvoretter han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Samme år skrev han et selvbiografisk synopsis som et århundre senere ble trykket i boken Stamtavle over presteslegten Lund fra Stod.[2]

Privatliv

Heltberg Lund giftet seg i 1797 med Anna Frederikke Klingenberg Schive (1776-1851), datter av sogneprest Jens Schive og Sophie Marie Matheson.[2][11] Heltberg Lund hadde i utgangspunktet hatt ønske om å drive videre foreldrenes gård i Namdalen, men da dette ikke lyktes ham etter foreldrenes død fikk han omsider kjøpt gården Østvig i Beitstad (den gangen Bedstaden) for den anselige sum av 1.800 riksdaler,[2] hvor ekteparet flyttet straks etterpå. De fikk seks barn: Ole (1798), Jens (1799), sorenskriver Bernt Christian Lorck (1801), Frederica Sophie (1803), Hans Elias (1805) og Elisabeth Margrethe (1808).[2] Fra 1812 var familien bosatt på Minsås i Verdal, hvor Elias Heltberg Lund gikk bort vinteren 1824, 61 år gammel.[2] Han ble begravet på Stiklestads kirkegård.[8]

Elias Heltberg Lund er, gjennom sønnen Bernt Christian og dennes datter Bernhardine Marie Berger, tipp-tipp-tippoldefar til sosiolog Thomas Mathiesen.[12][13]

Referanser

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 560[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Daae, Aagaat (1918). Stamtavle over presteslegten Lund fra Stod. Trondheim: F. Bruns Bokhandel. s. 28–30. 
  3. ^ «Geni.com - Ole Mortensen Lund». 
  4. ^ «Geni.com - Elisabeth Margrethe Lund (Heltberg)». 
  5. ^ Bratberg, Terje. «Lund – Lund fra Trøndelag». Store norske leksikon. Besøkt 26. oktober 2013. 
  6. ^ Christiansen, Per R. (1999). Namdalens historie. 1600-1837. Mellom skogen og havet. Hojem Trykkeri AS. s. 330. 
  7. ^ Trondhjems Folkeblad, 21. mars 1914, s. 4.
  8. ^ a b Flood, Ingeborg (1947). Stamtavle over presteslegten Lund fra Stod. Kirstes Boktrykkeri. s. 12. 
  9. ^ Lindstøl, Tallak (1892). Storthingsrepræsentanter og Suppleanter. 1814-1891. Biografisk og kronologisk Fortegnelse. H. Tønsbergs Bogtrykkeri. s. 88. 
  10. ^ Trondhjems Folkeblad, 8. februar 1919, s. 1.
  11. ^ «Dødsfald. At vor kjere moder Anna Frederikke, født Schive, Enke efter Oberst Elias Heltberg Lund, den 20de Dennes bortfaldtes fra dette Liv, i en Alder af 75 Aar . . .». Trondhjems Borgerlige Realskoles alene-privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger: 1. 27. juni 1851. 
  12. ^ «Geni.com - Bernt Christian Lorck Lund (1801-1849)». 
  13. ^ Mathiesen, Thomas (2020). Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi. Novus forlag. s. 48. ISBN 978-82-8390-038-5. 

Litteratur

  • Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet : samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø. Kristiania. s. 568. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata


  • v
  • d
  • r
Smaalenenes amt
Akershus amt
Hedemarkens amt
Kristians amt
Buskerud amt
Jarlsberg Grevskab
Laurvig Grevskab
Bratsberg amt
Raabyggelaget
Nedenes amt
Lister og Mandals amt
Stavanger amt
Søndre Bergenhus amt
Nordre Bergenhus amt
Romsdals amt
Søndre Trondhjems amt
Nordre Trondhjems amt
Nordlandenes amt
Finmarkens amt
Moss
Fredrikshald og Fredrikstad
Christiania
Drammen
Kongsberg
  • Andreas Bonnevie
Tønsberg og Holmestrand
Laurvig og Sandefjord
Skien og Porsgrund
Kragerø og Østerrisøer
Arendal
Christianssand
Stavanger
Bergen
Christianssund og Molde
Throndhjem
Navn i parentes er suppleanter
Oppslagsverk/autoritetsdata
Historisk befolkningsregister