Dobbeltgjenger
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Painting_by_Sebastian_Bieniek._Titled_%E2%80%9EDoppelg%C3%A4nger_No._1%E2%80%9C%2C_2018._Oil_on_canvas._Berlin_based_artist._Painter.jpg/250px-Painting_by_Sebastian_Bieniek._Titled_%E2%80%9EDoppelg%C3%A4nger_No._1%E2%80%9C%2C_2018._Oil_on_canvas._Berlin_based_artist._Painter.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2d/Dante_Gabriel_Rossetti_-_How_They_Met_Themselves_%281860-64_circa%29.jpg/250px-Dante_Gabriel_Rossetti_-_How_They_Met_Themselves_%281860-64_circa%29.jpg)
Dobbeltgjenger (tysk: doppelgänger; engelsk (fra tysk): doppelganger; opprinnelig i form av «gjenferd, gjenganger»)[1] kalles personer som er så like hverandre av utseende at de kan tas for å være samme person, selv om de ikke er i slekt med hverandre.[2]
Eneggede tvillinger kalles således ikke for dobbeltgjengere, til tross for at de ofte er veldig like hverandre utseendemessig. Forekomsten av dobbeltgjengere er vanligere i skjønnlitteraturen enn i virkeligheten. Dobbeltgjengere er populære i tegneserier, science fiction-filmer og videospill, og da ofte som en ond versjon av helten. I norsk mytologi er en vardøger en spøkelseaktig dobbeltgjenger som gjennomfører en levende persons handlinger fram i tid.
En person som med hensikt sminker og kler seg som en kjendis for å ligne denne, er ikke en dobbeltgjenger, men kalles en «look-alike» eller «wannabe». Også utkledde imitatorer kan bli svært lik en annen person.
Referanser
Litteratur
- Keppler, C. F. (1972): The Literature of the Second Self. University of Arizona Press.
- Maack, L. H; Mullen, P. E. (1983): «The Doppelgänger, Disintegration and Death: A Case Report» i: Psychological Medicine 13, s. 651-654.
- Miller, K. (1985): Doubles: Studies in Literary History. Oxford University Press.
Eksterne lenker
- Grimm's Saga No. 260 Arkivert 2. april 2016 hos Wayback Machine. (engelsk) hvor en dobbeltgjenger opptrer som en gift kvinne