Amazon Machine Image
Amazon Machine Image (AMI) er en spesiell type virtuelle datamaskiner som skapes som instanser innenfor nettskyen Amazon Elastic Compute Cloud ("EC2"). De tjener som grunnleggende enheter for tjenester fra E2.[1]
Amazon.com har deres egen Linux-distribusjon som er basert på Red Hat Enterprise Linux og senere linux-xen-kernel. Distribusjonen har vært i produksjon siden september 2011, og i utvikling siden 2010.[2][3][4][5][6] Siste utgave[7] er versjon 2015.03 og benytter versjon 3.14.19 av Linux-kjernen.[8]
Referanser
- ^ Amazon. «Amazon EC2 Functionality».
- ^ Brockmeier, Joe (27. september 2011). «Amazon's Linux AMI is All Grown Up». readwriteweb. Besøkt 11. oktober 2011.
- ^ «Amazon Linux AMI - what distro is this based on?». Amazon web forums. 27. september 2011. Besøkt 11. oktober 2011.
- ^ «Amazon Linux AMI - 2011.09 release notes». Amazon. 27. september 2011. Besøkt 11. oktober 2011.
- ^ «Amazon Linux AMI - 2012.03 release notes». Amazon. 27. september 2011. Besøkt 11. oktober 2011.
- ^ «amazon-linux-ami 2012.03 packages». Amazon. 27. september 2011. Besøkt 11. oktober 2011.
- ^ «Amazon Linux AMI 2014.09 Now Available». AWS Blog. 23. september 2014. Besøkt 26. november 2014.
- ^ «Amazon Linux AMI 2015.03 Release Notes». Amazon Web Services. Besøkt 18. mars 2015.
Eksterne lenker
- Amazon Linux AMI
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
- v
- d
- r
Linuxdistribusjoner
- Slackware
- Absolute Linux
- Austrumi Linux
- BasicLinux
- BioSLAX
- ConnochaetOS
- DAVIX
- Draco GNU/Linux
- Emnix
- Frugalware Linux
- HostGIS
- Plamo Linux
- Platypux
- Porteus
- Salix OS
- simpleLinux
- Slackel
- Slax
- Superb Mini Server
- SUSE Linux
- VectorLinux
- Wifislax
- Zenwalk Linux
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b0/NewTux.svg/50px-NewTux.svg.png)
- Debian
- 64 Studio
- Amnesic Incognito Live System
- AntiX
- Astra Linux
- AV Linux
- Baltix
- Bharat Operating System Solutions
- BlankOn
- BunsenLabs
- Canaima
- Damn Small Linux
- Debian-Med
- Devuan
- Dyson
- Elive
- Finnix
- gNewSense
- grml
- HandyLinux
- KaeilOS
- Kali Linux
- Kanotix
- Knoppix
- LEAF Project
- Libertas
- LinHES
- LinuxBBQ
- Linux Deepin
- Linux Mint Debian Edition
- MintPPC
- Musix GNU+Linux
- Neptune
- Pardus
- Poseidon Linux
- Proxmox VE
- Rxart
- Raspbian
- Rebellin Linux
- Sacix
- Siduction
- Skolelinux
- Solus
- SolydXK
- SparkyLinux
- SteamOS
- Symphony OS
- Tails
- Tanglu
- Tiny Core Linux
- TurnKey Linux Virtual Appliance Library
- Ulteo
- Univention Corporate Server
- VyOS
- Webconverger
- Xanadu
- Ångström
- Ubuntu
- Edubuntu
- Kubuntu
- Lubuntu
- Ubuntu Kylin
- Ubuntu MATE
- Ubuntu-Server
- Ubuntu Studio
- Ubuntu TV
- Xubuntu
- Baltix
- BackBox
- BlankOn
- Bodhi Linux
- Chrome OS
- Cubuntu
- dyne:bolic
- Elbuntu
- elementary OS
- Emmabuntüs
- Galaxy OS
- Galsoft Linux
- GendBuntu
- Goobuntu
- Guadalinex
- gNewSense
- HP Mi
- Iskolinux
- Karoshi
- Linux Deepin
- Linux Lite
- Linux Mint
- LinuxMCE
- LliureX
- LOUD
- MAX
- Molinux
- Netrunner
- Peppermint OS
- Pinguy OS
- Poseidon Linux
- PUD
- Qimo 4 Kids
- Simplicity Linux
- Symphony OS
- Trisquel
- TurnKey Linux Virtual Appliance Library
- UberStudent
- Vinux
- ZevenOS
- Zorin OS
- Fedora
- Berry Linux
- BlankOn
- Hanthana Linux
- Karoshi
- Libertas
- Network Security Toolkit
- OLPC
- Openwall GNU/*/Linux
- Planet CCRMA
- Qubes OS
- Rockstor
- VortexBox
Tidligere distribusjoner |
---|
Tidligere distribusjoner |
---|
Tidligere distribusjoner |
---|
- AryaLinux
- Alpine Linux
- Android
- Bifrost
- CRUX
- DD-WRT
- Devil-Linux
- Dragora GNU/Linux-Libre
- ELinOS
- EulerOS
- fli4l
- FREESCO
- GeeXboX
- GoboLinux
- Guix System Distribution
- IPFire
- IPCop
- iPodLinux
- Jlime
- Kylin Linux
- Lightweight Portable Security
- Linux from Scratch
- Lunar Linux
- Mobilinux
- MontaVista Linux
- NASLite
- Openmoko Linux
- OpenTV
- OpenWrt
- paldo
- Puppy Linux
- Sailfish OS
- SliTaz
- SmoothWall
- Source Mage
- Thinstation
- Tiny Core Linux
- Tor-ramdisk
- Void Linux
Tidligere distribusjoner |
---|
Tidligere distribusjoner er markert med kursiv.
Autoritetsdata